Mine fotografier er ikke bare bilder av verden
– de er forsøk på å forstå den.
Jeg arbeider med naturen som speil, med detaljer som rommer helheter, og med fotografiet som et stillferdig, men kraftfullt uttrykk. Enten det er landskap fanget i en dråpe, lag på lag av virkelighet i dobbel eksponering, eller makro som åpner for undring, er målet det samme:
Å skape rom for ettertanke, tilstedeværelse og mening.
Fotokunsten kan tilpasses både private hjem og offentlige rom, i dialog med arkitektur, mennesker og sted.
Fotokunsten min beveger seg mellom det konkrete og det åpne.
Mellom landskap, abstraksjon og menneskelig nærvær.
Jeg arbeider med utsnitt, lag og stillhet – som rom for tolkning.
I dobbel eksponering arbeider jeg med lag – av landskap, minner og tilstedeværelse. To eller flere uttrykk smelter sammen og skaper et nytt rom, der grensene mellom det indre og det ytre blir uklare.
Disse bildene inviterer betrakteren til å se mer enn én sannhet samtidig – slik vi ofte gjør som mennesker.
I makrofotografiet beveger jeg meg tett på det som ofte går ubemerket. Strukturer, linjer og overflater trer frem og åpner for nye landskap i det nære.
Når avstanden forsvinner, endres også blikket. Det lille mister sin beskjedenhet og får tyngde, tilstedeværelse og egen verdi. Makrobildene inviterer til langsom betraktning – til å se, ikke raskere, men dypere.
Her finnes ingen oversikt, bare nærvær.
I motsetning til dråpebildene handler makroarbeidene ikke om speiling, men om struktur, overflate og nærhet.
Et nøkternt blikk.
Ingen forstørrelse, ingen distanse.
Bare verden, slik den møter oss – her og nå.
Mennesket er noen ganger synlig, andre ganger bare til stede som målestokk og blikk.
Flere av arbeidene springer ut av en lengre kunstnerisk undersøkelse av hvordan små forskyvninger i blikk kan skape nye rom for forståelse.